26 juni - 2 july gikk Saluki World Congress av stabelen. Norge var representert ved Vapours Jedi Qui-Gon, Noor Inca Alfa Romeo Visconti og Noor Inca Alfa Romeo Zeta, samt mine "barn" som bor i Finland, Vapours Jedi Leia og Noor Inca Alfa Romeo Frost og mormor til hele "bøtteballetten, Wallaby's Ram-Es Ronya.

26 juli var det Internasjonal Lure Coursing. Alle gjorde strålende løp i første omgang, Leia på 6, Frost på 9 og Zeta 12 av 29 (dette var Zeta's første løp), Qui 1 og Whisky 3 av 26. Qui med høyest poengsum av alle sammenlagt.
Midt i annen omgang for hannene byttet de ut den ene dommeren (?) og siden denne var litt mer restriktiv med poenggivingen ga dette dessverre utslag for Whisky.

Vi var dog spente da premieutdelingen skulle være. De startet med tispene og leste opp alle som fikk CK. 14 ble Frost, 7 ble Leia, og fremdeles ingen Zeta. Hva er det her, gikk det så dårlig at hun ikke fikk CK? Men neida, nr 5 MED CERT og RES.CACIL, det ble min Zeta det. Fy så stolt jeg ble. "Vel, vel, det var det" tenkte jeg, "nå beholdt vel ikke Qui sin plassering". Men Renata hadde troen og "peppet" meg opp. Takk Renata :-) Whisky ble ropt opp som nr 13, noe skuffende da han gjorde et godt løp (men det var dette dommer-bytte da...) og nr 4, 3, 2 og da sa Renata: "nå skjønner du vel hvem som er på toppen". Og da Qui's navn ble ropt opp, med CERT og CACIL, ja da "døde" jeg nesten. Siden han fra før er N S LCCH fikk han da også sitt FIN LCCH. Og NORD LCCH som den første salukien i Norge og den første saluki-hannen i verden.
Da DET gikk opp for meg "døde" jeg iallefall. Flinke gutten min :-)
Tenk, alle "barna" mine plassert blant halvparten.

27 juni var det Nasjonal Saluki spesial og våre hunder gjorde god figur i ringen, men kun Zeta fikk plassering den dagen, 4 av 30 i åpen klasse, og en fin grønn rosett :-)

28 juni var det Nasjonal Myndeklubb spesial og både Whisky, Frost, Zeta, Leia og Ronya fikk CK. Ronya ble dessuten nr 4 i veteranklassen og hun var faktisk også dagens eldste dame :) Whisky ble 3 i BK, Qui 4. Da BH skulle kåres ble Whisky plukket ut til finalen før 1 og 2 fra BK (dommer ble gjort oppmerksom på dette av ringsekretær,men han repliserte tørt at han hadde endret mening :-)). Så "lille" Whisky var 1 av 7 i finalen blant 83 utstilte hanner. Radarparet Rentata & Whisky slår til igjen :-)

29 juni var det uoffisiell saluki show, men vi syntes våre hunder hadde fått nok av tre dager sammenhengende så vi avsto fra den. Men Frost var der og gjorde ære på meg med sin 3 plass i åpen klasse av 14 deltagende.

30 juni og 1 juli var det seminarer, men siden jeg bodde ca 1 1/2 time unna deltok jeg ikke i noen av dem. Jeg tilbrakte dagene med lange turer og slappe av hos Anna, knl. Vapours, samt et fantastisk utendørsteater på Rasborg Slott, "Ringeren av Notredam", med påfølgende picnik i regnvær, hehe.

2 juli var det duket for Nordisk Mesterskap i racing i Helsinki og Qui skulle starte for aller første gang. Jeg var sååå nervøs, han har gått fra startboks kun to ganger og da alene. Nå var det nesten fullt felt. Man løper først et heat og de seks beste fra alle heat tidsmessig får løpe finale. Qui sprang som en helt ut fra boksen, men de han løp sammen med var nok hakket raskere gitt for han kom sist i mål med dagens dårligste tid. Men jeg var så glad, så glad for at han hadde gått så pent fra boksen, og fullført, at jeg hoppet og spratt ut for å hente han, gled i gresset og lå der og sprellet som en hval mens jeg smilte og roste Qui for innsatsen. Folk måtte jo tro jeg var idiot, hva var det å være så glad for liksom, sist inn, hehe.
Siden det var kun 6 hanner til start fikk Qui løpe finale. Jeg var ikke så nervøs da, men det burde jeg igrunn ha vært. De var fem i feltet og før Qui kom ut av boksen fikk han første angrep. Han ble skikkelig grisetaklet, men min flinke gutt bare backet unna og viste med hele seg at han kun var interessert i luren, ikke i bråk. Men den andre hadde ikke til hensikt å gi seg. I første sving snudde han helt om og gikk til frontalangrep på Qui som igjen forsøkte komme unna og løpe etter luren. Løpet ble stoppet og en bekymret "mamma" løp ut på banen, ropte på Qui som kom som et prosjektil med den andre hengende i nakken. DA ble "mor" sint, jeg gikk imellom og brølte til den andre som fant det fornuftig å rømme fra det gærne kvinnemennesket. Den andre ble selvfølgelig disket og finalen fikk omløp. Qui var kjapt ute av boksen igjen, men fikk et advarende "utfall" fra sidemannen så han valgte å legge seg bak. Klokt valg for da slapp han unna "tyggingen" den gjorde på neste hund. Enden på visen ble at "tygge-hunden" også ble disket, seier og Nordisk Mester-08 gikk til Al-Shen Naar el Shaitaan fra Sverige og min Qui ble nr 2 med res.CACIL. For en debut!!! Han fikk trampeklapp med huiende applaus da speaker annonserte at dette var hans aller første racing-løp noensinne og jeg fikk masser av berøm for en fantastisk stødig hund med et meget godt temprement.

Bare sånn for ordens skyld, dette var et ekstremt tilfelle. De som har holdt på i en årrekke har aldri vært med om noe som en gang ligner. Å ta racing-lisens er ennå strengere enn i LC, der aksepteres det IKKE utfall. Qui har i etterkant løpt både LC og racing og han er ikke preget av denne situasjonen, han er like tent som alltid.

Så alt i alt, Saluki World Congress 2008 var meget vellykket for min del.
www.noorinca.com