Saluki Norge! Heading
Saluki - Norge
       
  Informasjon om Neuronal Ceroid Lipofuscinose
 
 
 
 
  Tekst: Bente Waldal og Frode Lingaas
info Høsten 2015 døde en saluki i Norge av sykdommen Neuronal Ceroid Lipofuscinose, NCL, på norsk kalt hjernesvinn. Denne sykdommen er også kjent hos en rekke andre hunderaser (og menneske). I Norge har den vært godt kjent på engelsk setter og det har vært gjort mye forskning på sykdommen hos denne rasen helt siden 1950-tallet.

De syke individene mangler et viktig enzym i metabolismen, noe som fører til at det hoper seg opp med avfallstoffer i nervecellene i hjernen. Dette fører etter hvert til at man får symptomer som personlighetsforandringer, nedsatt syn, ustøhet, hodeskjelvinger, kramper og lammelser. Hundene viser frykt i kjente miljøer og kan bli redd skygger og stillestående gjenstander. Hos engelsk setter viser symptomene seg gradvis fra ca 15 måneder og hos denne rasen vil syke hunder dø før de er to år gamle. Hos saluki kan det se ut til at sykdomsutviklingen er litt senere og at noen hunder kan leve til de er over 2 år. Hos begge raser har sykdommen en autosomal recessiv nedarving, hvilket betyr at et individ som får sykdommen har fått et sykt gen fra far og et sykt gen fra mor. Hunder som er bærere av genet (har en kopi av den syke genvarianten og en kopi av den friske genvarianten) blir ikke syke – og det er årsaken til at genet kan nedarves i mange generasjoner uten at en ser tegn til sykdommen.

Ved Seksjon for genetikk ved Norges Veterinærhøyskole, har man arbeidet med sykdommen hos både engelsk setter og border collie. Det førte til at man fikk utviklet en gentest hos engelsk setter fra januar 2005 og for border collie litt senere. Gentesten har vært brukt systematisk og den syke genvarianten er snart borte fra rasene.
Da en saluki fikk diagnosen i 2015, ble Veterinærhøgskolen kontaktet og klubben har nå et nært samarbeid med forskerne. Dessverre er det slik at det er mange ulike gener som kan forårsake denne sykdommen, så det er usikkert hvor lang tid det vil ta før man finner sykdomsgenet hos saluki. Dette er et tidkrevende arbeid!

For å finne ut av dette kreves det prøver av både syke og friske hunder, inkludert bærere av genet. Håpet er at man skal klare å lokalisere det sykdomsfremkallende genet, slik at vi i fremtiden får en test som kan fortelle oss om våre salukier er friske, bærere eller syke, noe som vil være et viktig hjelpemiddel i vårt avlsarbeid. Dette er Veterinærhøgskolen i full gang med, og med velvillig hjelp fra flere salukieiere, og ikke minst eier av den syke hunden, har de allerede fått mange prøver å jobbe med.

Etterhvert som arbeidet går fremover vil det kanskje bli behov for flere prøver, men foreløpig har de fått nok prøver til å få en god start med arbeidet. Dersom noen skulle ha mistanke om at det dukker opp en syk hund er det svært viktig at de tar kontakt slik at det kan bli tatt prøver.

At dette blir tatt tak i på en så seriøs måte, på en så liten rase som saluki er i Norge, er utrolig bra. En stor takk til Seksjon for genetikk ved Veterinærhøgskolen for at de prioriterer dette arbeidet.