Tekst av Elisabeth Espedal Hoogstrate
Hvordan skrive en kort og oversiktelig tekst om salukien er nesten en umulig oppgave. Vi vet ikke eksakt når rasen oppstod, men vi vet at den eksisterte som jakthund minst 6000 tusen år før vår egen tidsregning.
Segl med motiv av saluki, funnet under utgravninger i Tepe Gawra, tidligere Mesopotamia - ca. 4000 år f. Kr.
Under arkeologiske utgravinger i Tepe Gawra, tidligere Mesopotamia ble det funnet flere segl med motiv av saluki. På bildet ser du noen av disse seglene vist. Det ble også funnet hunder av salukitype som var gravlagt på en måte som viste at hundene var verdifulle for deres eiere. Disse tidfestes til ca. 4000 år F Kr. Det finnes mange eksempler på egyptiske kunst fra oldtiden som viser jaktscener med salukier. Senere ser vi salukien i romersk kunst. Også her er det hovedsaklig forskjellige typer jaktscener. Salukien følger romerne på deres militære frammarsj. Dette kan vi se ut fra funnene av kunst og bruksgjenstander som er gjort i ettertid.
Bildet er tatt i Firenze, og er en del av et større verk. Foto: Elisabeth Espedal Hoogstrate
I middelalderen møter vi salukien også som ”selskapshund” selv om den fortsatt primært er jakthund. Hundene er med på mange malerier fra denne tiden og nå fremstår den som en del av den adelige settingen.
Samtidig med at salukien gjorde sitt inntog i Europa så fortsatte den i sin rolle som verdifull jakthund i hele Midtøsten og vi vet at den også var verdsatt så langt borte som Kina opp gjennom de forskjellige dynastiene.
Funksjon?
Salukien er opprinnelig en jakthund, og jaktformen den blir brukt til kalles hetsjakt. Det vil si at hunden springer etter byttet og nedlegger det selv. Denne jaktformen er det ikke tillat å drive med i Norge og heller ikke i de fleste land i Europa. I USA er det tillat i enkelte stater.
Lure Coursing. Salukiene får utløp for sitt jaktinstinkt. (Shafaq Noelle Noor og Dabka's Athiir) Foto: Elisabeth Espedal Hoogstrate.
Det vanligste byttedyret er hare, men det jaktes fortsatt på gazelle noen få steder. De store hjortedyrene jakter en ikke på lenger ettersom zoologiske hager er det mest sannsynlige stedet å se disse i dag. I Nord-Afrika er det også vanlig å jakte på ørkenrev.
I Norge er salukien en familiehund framfor alt, men de siste årene har det blitt mulig å drive med bruksarbeid for rasen selv om en kun simulerer jaktsituasjonen. Denne aktiviteten heter lure-coursing og det vil si at salukien løper i par etter et juksebytte, en plastfille, over en distanse på 800-1000 meter og blir bedømt ut fra gitte kriterier av to dommere. Dette er en engasjerende og kjekk aktivitet både for hundene og eierne.
Mange som har rasen synes også at det er kjekt å gå på utstilling med salukien sin for å få den bedømt i henhold til rasestandaren og i konkurranse med andre salukier.
Shafaq Cesar Manrique. Foto: Elisabeth Espedal Hoogstrate
Hva er så en saluki?
Det er en mellomstor hund som kan variere en hel del i størrelse og utseende. Det står skrevet i rasestandaren at en hannhund kan være fra 58 - 71 cm høy ved skulderen og at tisper kan være mindre. Rasestandaren åpner også for et stort fargespekter og setter kun spørsmålstegn ved brindle (tigret). Det er to hårlagsvarianter innen rasen, korthår og langhår. I Norge er langhårsvarianten den det er flest av, men antallet korthårssaluki øker jevnt.
Salukien er en langbent slank hund som er bygget for fart. Den kan løpe fort over korte strekninger, men har framfor alt utholdenhet til å følge et raskt byttedyr over flere kilometer. Den jakter hovedsaklig ved hjelp av synet slik som de fleste mynderasene, men har også utmerket luktesans.
I opprinnelseslandene har salukien en helt spesiell plass i familien. Det er gjort unntak for salukien i den islamske tradisjon slik at den ikke oppfattes som ”uren”. Den kan bo inne sammen med familien og klappes og koses med. Kjøttet fra dyrene den dreper under jakt er ikke urent og kan spises. Denne helt spesielle plassen som salukien har hatt både hos nomaden som bor i telt og hos de adelige i deres palasser gjør at den er en menneskekjær hund.
Innendørs er salukier vanligvis rolige hunder. (Volantes Chimaera). Foto: Kristian Viken
Når en betegner salukien som menneskekjær så er det viktig at en forstår hva som menes med det. Salukien er menneskekjær i den betydning at den er utrolig glad i sin familie og venner, men er ofte lite interessert i fremmede. Dette er et personlighetstrekk som kommer tydeligere fram ved alder og modning. En salukivalp er som regel like overstrømmende i sin interesse for de en møter på tur som enhver annen hunderase.
Når en saluki ikke kommer bort for å hilse er det en del som misforstår dette for redsel, men det er nærmest en innebygd varsomhet for fremmede samt en viss likegyldighet. Til gjengjeld er den overstrømmende i sitt møte med kjente og kjære.
Hirondelle de Lunduki. Foto: Elisabeth Espedal Hoogstrate
En kan delta innen lydighet, agility med mer med en saluki, men det krever mye tålmodighet av eier og andre treningsmetoder enn de en bruker på raser som er spesielt avlet for denne typen aktiviteter. Det er eksempler på salukier som har nådd høyt innen disse grenene av hundesport til stor gjensidig glede for hund og fører.
Salukien kan på lik linje med andre bære kløv og trekke pulk på turer i skog og mark. Selv om det er en slank hund så er den sterk og er glad for å være med familien sin på deres aktiviteter.
Det er viktig at en ser på salukien som den allsidige hunden den er, samtidig som en er klar over begrensningene. Det er helt klart at den trives best med å være sammen med familien sin og trenger de tette båndene til menneskene den bor med. Dens innebygde reservasjon overfor det ukjente forsterkes gjerne dersom den blir mye overlatt til seg selv.
Barakisch Narm Xubi de Lunduki og Hirondelle de Lunduki. Foto: Elisabeth Espedal Hoogstrate
Når en får en salukivalp i hus så bruk god tid på å sosialisere den. Allerede som liten er den rask til bens og trenger sikre steder hvor den kan springe løs. Helst hver dag. Det er viktig at valpen lærer seg til at det er kjekt å komme tilbake etter springeturen. De fleste salukieiere har grei innkalling på hundene sine, men noen sliter veldig med dette og det kan fort bli farlig for hunden. Salukien er en utrolig rask hund som kan tilbakelegge mange kilometer på kort tid og kan være en fare for seg selv der det er trafikk.
Før hørte man gjerne at det var umulig å slippe salukier løs. Det vet heldigvis de fleste av oss er uriktig, men slike påstander sitter ofte godt festet i den generelle oppfatningen av salukien. De aller fleste salukier er greie å ha løse, men det kan være en må ta noen forbehold spesielt fordi mange har et sterkt jaktinstinkt. Da er det viktig at en er obs på dette når en går tur i områder som har en rik bestand av rådyr og hare.
Latif Min el Akbar. Foto: Elisabeth Espedal Hoogstrate
Salukien elsker å løpe og derfor er dette noe en må kunne tilby salukien sin. Det kan være at en tar den med på sykkeltur, joggetur eller der den kan løpe fritt. Erfaringen med voksne salukier er at når den har fått en grei lang tur hvor den har fått anledning til å løpe, så er den tilfreds og ligger rolig det meste av dagen. Selvfølgelig trenger den noen tisseturer ellers på dagen, men den er meget avslappet og rolig innehund.
Det forbauser ofte nye salukieiere hvorfor de ikke fikk øynene opp for denne rasen tidligere. Den er uslåelig vakker å se på, med et behagelig vesen og så er den en allsidig turvenn. Det mange ender opp med å gjøre ganske raskt er å anskaffe seg saluki nummer to. Det er et flott skue når salukiene setter opp farten og flyr over marken. Eksplosjonen av energi er nærmest berusende både for hund og tilskuer. Selv om en opplever dette daglig så blir det aldri kjedelig. Denne voldsomme kraftutfoldelsen vil alltid være en fryd for øyet.