Høsten 2015 døde en saluki i Norge av sykdommen Neuronal Ceroid Lipofuscinose, NCL, på norsk kalt hjernesvinn. Denne sykdommen er også kjent hos en rekke andre hunderaser (og menneske). I Norge har den vært godt kjent på engelsk setter og det har vært gjort mye forskning på sykdommen hos denne rasen helt siden 1950-tallet.
De syke individene mangler et viktig enzym i metabolismen, noe som fører til at det hoper seg opp med avfallstoffer i nervecellene i hjernen. Dette fører etter hvert til at man får symptomer som personlighetsforandringer, nedsatt syn, ustøhet, hodeskjelvinger, kramper og lammelser. Hundene viser frykt i kjente miljøer og kan bli redd skygger og stillestående gjenstander. Symptomene viser seg gradvis fra ca 11 måneder og syke hunder vil dø før de er to år gamle. Sykdommen har en autosomal recessiv nedarving, hvilket betyr at et individ som får sykdommen har fått et sykt gen fra far og et sykt gen fra mor. Hunder som er bærere av genet (har en kopi av den syke genvarianten og en kopi av den friske genvarianten) blir ikke syke – og det er årsaken til at genet kan nedarves i mange generasjoner uten at en ser tegn til sykdommen.

NCL er 100% dødelig så Veterinærhøyskolen ble kontaktet. Professor Frode Lingaas startet et prosjekt for å identifisere genet for NCL hos saluki, og en gentest ble lansert i 2018. Styret i NMK og NKK så viktigheten av å få genet under kontroll, så allerede i mars 2018 åpnet NKK for sentralregistrering av testresultater i DogWeb.

Ved Seksjon for genetikk ved Norges Veterinærhøyskole, har man arbeidet med sykdommen hos både engelsk setter og border collie. Det førte til at man fikk utviklet en gentest. Den har vært brukt systematisk og den syke genvarianten er snart borte fra disse rasene.
Da en saluki i Norge fikk diagnosen i 2015, ble Veterinærhøgskolen kontaktet og det ble startet et prosjekt for å identifisere genet for NCL hos saluki. Dette lyktes de med, og en gentest ble lansert i 2018. Den store fordelen med denne testen er at dersom begge foreldredyrene er testet fri for genet, er det sikkert at avkommet også er fri og det kan ikke være noen bærere eller syke i det kullet. Hele kullet er dermed genetisk fri. Hvis man parer en genetisk fri med en bærer, kan man produsere flere bærere, men ingen syk hund. I neste generasjon kan man velge å fortsette å avle opp de genetisk frie individene. På denne måten avtar gradvis tilstedeværelsen av genet i rasen.
Hvis man parer to bærere, kan man produsere både bærere og syke hunder. Paring av to bærere med hverandre er ikke tillatt i henhold til dyrevelferdsloven og NKKs etiske grunnregler.


For ikke å videreføre NCL anbefaler Salukiutvalget at alle avlsdyr blir testet før avl. Anbefalingen er i tråd med vår egen RAS og NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett. Vi vet at flere oppdrettere tar anbefalingen på alvor og tester, men vi ser også at resultatene unnlater å bli registrert i DogWeb som er den eneste godkjente offentlige databasen i Norge. Dessverre er det pr. i dag bare et fåtall av utførte DNA tester som er registrert i DogWeb (10 stk pr. nov. 2022). Tilbakemeldingen er at det er for dyrt å legge inn resultatet da NKK tar 350,- kr pr test for å registrere den i DogWeb.

Når du skal ta prøve av hunden din, bestiller du NKKs DNA-skjema under Helse på Min side på www.nkk.no. Både skjema fra NKK og skjema til laboratoriet må medbringes til veterinæren for signering og utfylling under testen. Skjemaet fra NKK skal IKKE sendes til laboratoriet, men det skal sendes til NKK sammen med prøvesvar/sertifikat når det kommer fra laboratoriet. Prøven MÅ tas og sendes av veterinær, som også må kontrollere hundens chip.

Skjemaet til laboratoriet finner du her >>

Link til bestilling av skjema hos NKK >>


Gratis registrering av NCL resultater i DogWeb

Det en stor glede at Salukiutvalget v/Norsk Myndeklubb kan tilby å dekke kostnaden for registrering i DogWeb for de som tar testen nå, samt for etterregistrering av tester som allerede er utført og ikke har blitt registrert.

Vi håper at flest mulig benytter seg av denne muligheten slik at vi får mer helhetlig bilde av forekomsten at dette dødelige genet i salukipopulasjonen i Norge.

Rutiner for sentral registrering samt refusjon >>

Artikkel om Neuronal Ceroid Lipofuscinose >>

Forskningsrapport Neuronal Ceroid Lipofuscinosis in Salukis >>