Tekst: Milla Stav Nilsen
Foto: Eva Stav
11. september stod høstens vakreste eventyr på tapetet på Mansrud gård. Selv om jeg kanskje tror at årets høst prøve aller mest kvalifiserer til høsten våteste eventyr. Men pytt, vi fikk så våre vakreste firbeinte i full aksjon, hvem bryr seg om regnet egentlig? Alle lc-entusiaster er utstyrt med godt regntøy, en kopp med noe varmt i, og godt humør. De som mangler slikt utstyr overlever ikke denne sporten.
Seks hanner og elleve tisper stilte til start. Både Norge, Sverige og Danmark var representert. Det var nok en gang klart for skandinavisk oppgjør på banen. Dommere for dagen var Geir Kristiansen (Norge) og Lars Johansen (Danmark). På lørdagen var prøven kraftig forfulgt av tekniske problemer, og fikk derfor bare en omgang. Vi ble skånet for de tekniske problemene, men fikk ”slite” med det ingen prøvearrangører rår over, været. Vi hadde på grunn av dette fått en kortere bane enn gårsdagens deltakere, og starten ble utsatt med en time. Men som alle vet, en time går fort. Det var klart for start. Hannhundene var først ut. Gutta var ganske jevne i sine prestasjoner, men en hund stakk seg litt ut fra de andre under løpene. Debutanten Caravan Bariq Barudi. Jeg hadde en kraftig magefølelse som sa at han kan vinne. Hvis dommerne har sett det samme som meg, vel og merke. Det er nå en gang sånn at dommerne ofte ser det fra en bedre vinkel enn oss som står litt unna, og at det er de som har en dommerutdannelse og ikke jeg. Men det skal sies at denne banen var svært publikumsvennlig.
Trinsene satt fortsatt fast i den våte bakken, maskinen og atv’en levde fortsatt godt i alt vannet, og tispene stod for tur. Det var spesielt en hund jeg gledet meg til å se, danske Feisal’s Gamilla Gazala. Jeg hadde hørt rykter om henne, men aldri sett henne løpe. Resultatene hennes fra tidligere konkurranser talte for at ryktene var sanne. Hun satte av gårde, og jeg skal si at hun innfridde til forventningene, hun gjorde et flott løp. Det var to andre hunder jeg også syntes løp veldig godt. Courtborne Sinaxs Antilla, gjorde et supert løp med en fantastisk fart. I tillegg kom Courtborne Chara Mar Chenit i siste løp og gjorde et pent løp. Men jeg synes det er vanskeligere å se på en hund som må løpe alene, og jeg var spent på hvordan dommerne kom til å vurdere det. Det blir ofte et litt annet ”trøkk” i løpet når hunden har en makker. Jeg synes jentene jevnt over hadde mange gode løp. De andre rasene fulgte på med sine løp, og som den ivrige entusiasten jeg er ble jeg stående ute i det ”fine” været og se på alle løpene. På mirakuløst vis holdt utstyr, trinser og lina gjennom alt vannet og søla. Første omgang gikk smertefritt forbi, og vi ventet spent på beskjed om det kom til å bli to omganger ikke. De fleste hadde nok en magefølelse på at de ble med denne ene runden. Men man vet jo ikke før endelig beskjed fra prøveleder kommer. Kunne det være sånn at lc-komiteen virkelig kunne være så gale å håpe på at utstyret skulle holde i 2 omganger i alt vannet? Det var de definitivt ikke. Etter kort tid kom beskjeden: ”på grunn av dagens forhold ser vi oss nødt til å avlyse 2. omgang”. Inni meg tenkte jeg bare: ”skal jeg klappe nå, eller skal jeg vente til han er helt ferdig med å snakke?”. Han fikk snakke ferdig, og så snart det var gjort kom applausen fra oss alle. Jeg tror ikke det var en eneste sjel som hadde noen innvendinger mot den avgjørelsen. Jeg har vært med på lc prøve tidligere der alt har røket på grunn av regn og søle. Jeg vet ikke hvor mange ganger lina røk, og på de siste rasene måtte arrangørene gå ut med lina. Det frister nok ikke til gjentakelse for så mange vil jeg tro. Men jeg tror det er en prøve som alle vi som var der kommer til å huske.
Fra hannhundenes premieutdeling
Praten gikk rundt på plassen, og stemningen var god. Jeg tror med sikkerhet det var flere enn meg som var blitt våte gjennom regntøyet, men mennesker er fint bygget slik. Kroppen er tross alt vanntett når det kommer til stykket. Vi ventet på premieutdelingen, og som vi alle vet: ”Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves”. Gutta var først ut, og skal si det lå tett i poeng! Det skilte hele 2,5 poeng mellom første og siste hund. Jeg føler at de er lov å være fornøyd også med sisteplassen når man ligger så høyt i poeng, og så tett på vinneren. Vinneren ble slik magefølelsen min sa. Nr. 1 med 82 poeng, cert og cacil ble Caravan Bariq Barudi. Det andre certet og res-cacil gikk til svenske Hyrkania Finrod, også med 82 poeng. Dessverre manglet han en dag på at det var et år mellom første og siste cert, og han ble derfor ikke norsk lc champion denne dagen, til tross for at det var hans tredje norske cert. Men det er jeg helt sikker på at han drar i land senere. Nummer tre ble Biscotti Razali Nadir, også han med 82 poeng.
Det var klart for tispenes premieutdeling. Her skulle vi få en ny norsk lc-champion, da Courtborne Chara Mar Chenit stakk av med første plassen, cert, cacil og 84 poeng. Nummer to ble danske Feizal’s Gamilla Gazala med cert, res-cacil og 83 poeng. Tredjeplassen gikk til Courtborne Sinaxs Antilla med 82,5 poeng. Under årets prøve var det dessverre ingen som fikk ta med seg Michael Beermans beauty and performance pris. Det ble utdelt et sparsomt antall CK under årets spesial. Av de svært få hundene som fikk CK under årets spesial var det, kun er par hunder med lc-lisens. Ingen av dem stilte til start, og det var derfor ingen som fylte kravene til prisen. Vi satser på en bedre spesial neste år for oss som er beauty and performance entusiaster. Det manglet i alle fall ikke på gode lc-prestasjoner.
Fra tispenes premieutdeling
Jeg vil avslutte med å gratulere alle eiere og oppdrettere med flotte plasseringer, og takke lc-utvalget for en godt gjennomført prøve med oddsene mot seg. Vi skal være glade for at vi har en gjeng som stiller opp for oss uansett forhold, slik at vi kan holde på med sporten vår!