av Veronica Skogstrøm Bigset
Jeg heter Veronica Skogstrøm Bigset, er 40år, har samboer, 4 barn, tre jenter 21år, 16år og 16år, og en gutt født Mars 2011.
Min Saluki historie begynner helt bak til våren 1991. Det året ble jeg 21år, og jeg bestemte meg for denne rasen etter å ha sett den på en hundeutstilling. På den utstillingen var jeg med min Border Collie, hvor vi konkurrerte i lydighet.
Salukiene tok pusten fra meg. Om jeg ikke husker helt feil, var det kanskje Lotta Brun som løp der i ringen. Halen, ørene, bevegelsene, ja hundene var bare så utrolig flotte å se på.
Begynte min søken etter kull i Norge, var ikke så mange, tilslutt fant jeg ett kull utenfor Stavanger, og der, på ene bildet så jeg min "Khaliis".
Blikket hennes, uskyldig, "stakkars meg", elsk meg....ja, sto skrevet over hele det yndige fjeset til det som viste seg å være ei dronning.
Saluki nr.1 Du ja'arid Khaliis, F: 09.08.1991, ei vakker Fawn/ Black tispe.
Oppdretter var : Livar Dubland & Malmfrid Oftedal , Kennel du Ja'arid
Du Ja'arid Khaliis, født 09.08.1991,
oppdretter: Livar Dubland og Malmfrid Oftedal
Saluki nr.2 Balitzi Al Farrah, F: 25.08.1992, lita og kraftig Sort/Krem tispe. Oppdretter : Venke & Joar Schei
Balitzi Al Farrah
Saluki nr.3 Courtbourne Arabella Azur, F: 20.08.1993, lita og slank Grizzle tispe. Oppdretter : Rita & Steinar Hoff, Kennel Courtbourne.
Etter mange år uten Saluki, føle jeg i fjor at tiden var inne. Hadde lovet meg selv etter at den siste døde, at jeg en gang skulle ha ny saluki. Årene gikk og gikk... Desember 2009 kjøpte vi stort hus på Gjerdrum, Akershus. 2 mål innegjerdet hage, perfekt for hundehold. Hit flyttet vi, 2 voksne, 2 tenåringer, 6 katter og en hund. Her i Gjerdrum bodde en Saluki fra før som vi i ettertid har blitt kjent med, "Kajsa", Ida Mari Dahl sin tispe.
Babykos
Vi startet vårt søk etter saluki kull. Så dukket det opp en ufattelig søt valp, langt inn i Sverige. En utrolig flott kennel med hærlige oppdrettere. Dabka's, som drives av Liz-Mari Persson & Anders Persson. Der så jeg en rød gutt på deres side som jeg MÅTTE ha. Ringte, og hadde en svær hyggelig samtale, mange bilder ble studert og vi bestemte oss fort. Lang historie kort, 8.Juli 2010 hentet vi hjem vår kjære Dabka's Konstantin "Tintin" F : 13.05.2010.
Han er en fantastisk hund, og en perfekt familiehund. Et lynne og en framtoning en ofte kan drømme om. Han er nervesterk og elsker 2 og 4 bente, og får ikke roa i kroppen før alle kattene er inne. Han elsker sin familie, noe vi spes har merket nå i nyere tid. For 16. Mars 2011, fødte jeg en gutt som Tintin ofte "renser" pelsen, vasker hender og fjes på. Han legger seg sammen med gutten på leketeppet, oppsøker han om han gråter, forsøker å trøste. Han ligger ofte utenfor døra på soverommet etter han har lagt seg. Han går så stolt som en hane ved siden av vogna på tur.
Tintin bor også sammen med 6 katter. Jeg har ett lite oppdrett på den amerikanske skogskatt rasen Maine Coon. Disse kattene er relativt store, og ser ut som små gauper. Tintin hjelper disse dagelig med pelsstell noe enkelte av dem synes er i meste laget, da det fort går hardt for seg når en saluki på nesten 26kg går løs på pelsen. Ute går det litt så som så. Kattene forstår at de ikke lett vinner veddeløpene på plenen, så de vokter seg vel. Men han gjør dem ingenting, han vil bare leke. En katt har han respekt for, det er eldstemann, "GUT" på 15år. Han har "overlevd" Saluki før, og har sine skremsels trix som virker, noe han er svært fornøyd med.
Tintin har stjelt våre hjerter totalt, og er 100% inkl i vår familie, men har også stjelt andre ting som sko ; men det er "bare" når vi er for trege å bli med ut å leike med ball. Han elsker apportering med alt som kan kastes. Sjeler ofte for oppmerksomhetens skyld, som når mannen min skrur bil, da stjeler han bildeler, skruer, filler osv....Kjedelig når pappa skrur bil synes Tintin.
Ellers er han som salukier flest, han vil være der vi er, ligge der han "egentlig" ikke får (på ett tidspunkt gir vi menneskene opp), han elsker rått kjøtt med eggeplomme og spesielt rå kalkunhalser er favoritter. Men vår Tintin er ikke kresen i matveien kan man si, der han som "snack" elsker ferske gulrøtter. En ting skal han ha; han har enda ikke stjålet fra kjøkkenbenken, men det har sikkert vært temmelig nært.
Nå har Tintin blitt ett år og planen er å stille han så han får sine cert, og vi har begynt å snuse på LC. Tintin er svært sterk i kroppen sin og utrolig kjapp og "leken". Vi har vært å sett på LC, og Tintin fikk fullstendig tenning. Litt bekymret for mine katter, om de vil få gjennomgå litt mer om vi starter opp? Eller Skjæra som har blitt venn med Tintin (samarbeider om søppelpose-tømminga) vil få det tøffere?
Ellers håper vi at noen der ute "forelsker" seg i vår kjære Tintin, og ønsker søte, små, med vår kjære saluki. For en slik saluki, med det lynnet og hærlige personlighet må en prøve å avle videre på. Da aner det meg at vi nok får enda en saluki, om det skulle bli noen etter han. For vi ønsker oss veldig en saluki til, og Tintin ønsker seg veldig en kamerat til å passe på sine 2 mål med hage.
Veronica Skogstrøm Bigset, Gjerdrum