av Milla Stav Nilsen
Autoimmune sykdommer er noe som ofte snakkes om i salukimiljøet. Men vet vi alle hva autoimmune sykdommer er?
Kroppens immunsystem har til oppgave å beskytte kroppen mot substanser som ikke hører hjemme i kroppen, for eksempel virus og bakterier. Antistoffene skal fange opp de uvedkommende substansene og destruere de. Det finnes mange antistoffer med ulike funksjoner.
Når man har en autoimmun sykdom har kroppen begynt å produsere antistoffer mot egne celler. Kroppen begynner å angripe seg selv. Dette kan resultere i forandring av funksjon eller vekst i et organ. I verste fall kan det føre til destruksjon av organet. Hos mennesker er over 80 autoimmune sykdommer kartlagt. Flere av disse finnes også hos hund. For eksempel diabetes type-1, hypothyreose (lavt stoffskifte), hemolytisk anemi (immunforsvaret angriper de røde blodcellene) og atopisk eksem. Ved autoimmune sykdommer finnes et hav av ulike symptomer, og alt varierer fra sykdom til sykdom. Det er ikke slik at et enkelt symptom fastslår en autoimmun sykdom. Fellesnevneren er at symptomene stammer fra organet/organene som rammes.
Det er ulik behandling fra sykdom til sykdom. Mange av sykdommene kan behandles med medikamenter som reduserer betennelsen i organet. Når en sykdom rammer et organ som fører til redusert hormonproduksjon, behandles sykdommen ved å tilføre hormoner. For eksempel ved diabetes type-1 vil antistoffer angripe bukspyttkjertelen som produserer insulin, og sykdommen behandles ved å tilsette insulin.
De fleste autoimmune sykdommer er kroniske, men symptomene kan variere i perioder. Ved for høyt stoffskifte (vanligere hos katt enn hund), som skyldes autoimmun sykdom (Graves sykdom), kan sykdommen forsvinne ved behandling, og pasienten bli frisk. Men de kan få tilbakefall av sykdommen. Prognosene for autoimmune sykdommer varier mellom de ulike sykdommene. Det er variasjon mellom individer hvor hardt de rammes. Man kan se på det på samme måte som at to allergikere ikke reagerer like sterkt på det de er allergiske mot, selv om de er allergiske mot det samme. Det har også klar effekt av hvor raskt problemet oppdages og diagnostiseres, slik at korrekt behandling blir igangsatt. Mange hunder lever for eksempel problemfritt med lavt stoffskifte, når de får tilført tyroksin via tabletter.
Men hvorfor oppstår autoimmune sykdommer?
Man kjenner ikke nøyaktig årsaken til hvorfor de oppstår. Hvorfor kroppen overreagerer på egen kropp er uklart. Man vet heller ikke om feilen ligger i immunsystemet, i det rammede organet eller begge steder. Som ved de fleste andre sykdommer er det alltid et spørsmål om arv og miljø. Men det finnes ingen enkle svar på hvilke gener og ytre faktorer som utløser det. I noen tilfeller snakker man om en familiær tilstand som oppstår oftere hos enkelte raser enn andre. Det er ikke snakk om direkte arvelighet gjennom hvert enkelt ledd i slekten, men enkelte ”familier” er mer disponert enn andre. Som menneske antar man at dersom et medlem av familien har en autoimmunsykdom, er man selv mer utsatt for å få det, uten at det er noen automatikk i det. Det er også slik at dersom man har en autoimmun sykdom er man mer utsatt for å få flere autoimmune sykdommer. Miljøfaktorer spiller også en viktig rolle. Man har blant annet sett hos mennesker at en enegget tvilling kan få en autoimmun sykdom, men ikke den andre. Det er ut fra dette man med stor grad av sikkerhet kan si at ytre faktorer kan ha betydning. Dette kan være infeksjoner, toksiske stoffer, stråling m.m. Det er ikke kjent at autoimmune sykdommer kan være medfødt, men det kan forekomme i ung alder.
Dette var en liten innføring i autoimmune sykdommer. Dette er et felt der mye fortsatt står uklart både om hva som utløser det, og hva det skyldes. I mitt hode er det litt merkelig at man kan bli allergisk mot seg selv, men det kan man. Det er mange gåter som står uløst i medisinen, autoimmunitet er intet unntak. Det finnes ingen direkte kur som knekker autoimmuniteten, men for mange av sykdommene har vi allikevel effektive behandlingsmetoder. Mens for andre sykdomstilfeller kommer vi dessverre til kort.
Kommentar om kilder:
Det er ikke mye utfyllende og gode artikkler om det på nett dessverre.
Som kilde til min artikkel har jeg brukt en artikkel fra bladet thyra nr. 3/11 årgang 17. Artikkelen er skrevet av Karoline Nauste etter et intervju med endokrinolog Sara Hammerstad.Veldig god artikkel forøvrig Ellers leste jeg litt i clinical textbook for veterinary nurses, men selv i dyrepleierbøkene er info om disse sykdommene begrenset.