av Cathrine Fareth
I februar i år var jeg så heldige å få stille mynde i Murmansk, Russland. Denne turen har krevd litt forberedelser. Her er et lite reisebrev som omhandler noen av opplevelse på turen samt noen av forberedelsene.
I november i fjor fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å være med på utstilling til Murmansk. Det er det jo klart en ikke kan si nei til, og forberedelsene startet. Det første var påmelding, det fikk vi ordnet via en russisk kontakt. Bare det å melde seg på gir utfordringer med både språk og overføring av penger. Men, det løste seg på denne måten. Prisen var overraskende lik det er i Norge.
Så var det å bestille fly til Kirkenes, dobbeltsjekke pass, hundepass og reiseforsikring. På nyåret var det å bestille visum, kjøpe ormekur og ta de nødvendige kopiene av stamtavler og championatdiplom. Vi var tre stykker som skulle reise, to biler og fire hunder. Når det nærmet seg begynte sommerfuglene å våkne til live. Det er mye som kunne stoppe denne turen, tenkte da både med fly, grensepasseringer og eventuelle avlysninger. I tillegg var det grønt kort til bil som ikke kom i tide i posten, for å ikke snakke om bekreftelse på sted å bo. Ingen hoteller i Murmansk vil ha hunder, så vi måtte leie to leiligheter. Også her var det av nødvendighet å ha lokalkjent russisk talende hundemenneske å reise med.
Jeg tok fly fra Tromsø til Kirkenes i fantastisk vintervær. Kirkenes viste seg fra den vakreste vinterprakt, iskaldt men uendelig vakkert. Fredagen opprant og endelig var alt klart, papirer ble dobbeltsjekket, siste forsikring til bil anskaffet og Mattilsynet var kontaktet angående vår grensepassering tilbake til Norge søndagen. Passkontrollen på Storskog norsk side gikk i rasende tempo, så var det tid for den russiske siden. Her tok det litt lengre tid. Kontrollen av pass, hunder og biler og våre nødvendige signeringer tok halvannen time. I ventetiden fikk vi titte litt på russiske narkotikahunder i arbeid… Storskog er den eneste grenseovergangen i Nord-Russland som har veterinær og dermed mulig å passere med dyr om en har tenkt å kjøre over grensen.
Da vi var ferdig med grensekontrollen ble det endelig bekreftet at vi hadde fått leilighet, samt at vi måtte kjøre en liten omvei pga dårlig vær.. i løpet av turen var det også to passkontroller da dette er militært område. Fra vi startet turen 13.00 var vi framme i Murmansk 21.00 lokal tid (de er to timer foran oss). Kjøreturen gikk fint, et lite område med dårlig vær og vei, men ellers oppholdsvær. Avstanden er jo ikke avskrekkende, ca 240 km som jo er et ekte nordnorsk steinkast. Vel framme i Murmansk shoppet vi i en riktig gourmetbutikk og ankom leilighetene som viste seg å være fine og varme innvendig. Dette var noe overraskende da det så ganske slitt ut utvendig. Heller ikke en åletrang heis, mørke trapper og solide ståldører kunne røpe at dette var en riktig så koselig leilighet.
Vi skulle delta på to utstilinger, en lokal og en regional. De var blitt endret til samme dag i stedet for to, og våre raser var spredt utover hele dagen. Vi dro til registreringen 08.30, den var tidkrevende pga lange køer. Men, endelig var vi bosatt i utstillingshallen – for det kom til å bli en lang dag. Jeg hadde oppmøtetid med min saluki Bahram 18.25 og 19.00 så det var bare å sette seg godt til rette i stolen og titte på hunder.
Med mine venner var den blitt ett cert og BIM for den ene av bulldoggene til Ludmila. Med flere cert fra tidligere ble Lavorer Bentley Dlya Palevyh Buldogov ny RU CH. Paivi med sin mastiff fikk to cert og to BIR, og ble dermed ny RU CH, C.I.B NO FI SE CH Bullbugbear´s Peeveli. Etter mange timer i trivelig selskap og med syn av mange vakre hunder var endelig tiden kommet for oss å gå i ringen. Bahram var eneste saluki, mynder generelt var det få av i Murmansk. Bahram hadde slappet godt av og var kvikk og fin i ringen. Han fikk en glitrende kritikk, ble BIR og fikk cert. Så var det videre til den regionale utstilingen, og her gikk det bra og de to nødvendige certene var i boks og vi kunne nå søke om det russiske championatet. Så da var det å stappe de nødvendige papirene, nok rubel og en porsjon tålmodighet i en konvolutt som ble sendt videre til Moskva for godkjenning av championatet. Det blir en spennende ventetid.
Innimellom dette hadde vi også gjennomført den nødvendige ormekur og vi kunne slappe av mot finalene. Finalene startet ca. 20.00 og først ut var Paivi og Pepe. Gleden var stort da de ble utropt til vinnere av gruppen. I vår gruppe ble jeg kjempeglad når ”odni” var salukiiii. Dette gikk i rasende tempo og før vi visste ordet av det var vi i finalen. Gleden var stor når vi ble ropt opp som BIS-3, de plasserte 1 – 3. Ekstra moro var det at våre nye venner som hadde hjulpet oss gjennom dagen med oversetting og lignende ble ropt opp til BIS-2 med sin puddel. Det stoppet ikke der, BIS ble Pepe og det var bare å ta av seg hatten for denne store prestasjonen. I den nasjonale utstillingen ble både Bahram og Pepe plassert som BIG-2 og vi kunne nå pakke sammen etter en lang dag.
Dagen etter besto av shopping, lunch og hjemreise. Vi trasket rundt på et stort kjøpesenter som var riktig så moderne, absolutt ikke et sted en kunne handle seg i hjel på med en norsk sykepleielønning. Da kulden hadde slått til for fullt var det ikke lenge vi kunne shoppe og hjemturen startet. Denne gangen kunne vi kjøre fjellveien som er noe kortere. Det var en vakker solrik dag, og mye spennende å se. Dette er et område som var veldig sentralt under 2. Verdenskrig og det var mange minnesmerker å se. I tillegg passerer en døgnåpen kiosk der vi kjøpte nydelige kålpiroger. Området er preget av den militære tilstedeværelsen, og vi ble minnet på at utlendinger har ikke anledning til å forlate hovedveien. Denne dagen gikk grensepasseringen mye raskere på russisk side. Hyggelig var det og at nyheten om våre plasseringer hadde nådd en av de russiske hundeførerne som gratulerte. På den norske siden ble vi møtt av veterinær som sjekket hundepasset og registrerte vår passering.
Å ta denne turen var ”once in a lifetime” og kjempemoro at det gikk så bra resultatmessig. Det var en tur en drar fordi Russland er et spennende land. Kontrastene er store, samtidig så ser en etter tidligere besøk at det skjer en rivende utvikling i vestlig retning. Russerne har vi opplevd som gjestfrie, vennlige og særdeles velkledde. Maten er også en opplevelse i seg selv.
Utstillingen var proft organisert. Ringene var av grei størrelse, mattebelagt og det var flere som jobbet i ringen enn vi er vant til fra andre steder. Det å ha en speaker på hver ring som ropte opp raser og klasser var en uvant, men positiv opplevelse. En opplevde veloppdragne hunder, flere brukte også munnkurv – selv om hundene ikke viste noen aggresjon. Kanskje ikke dum ide når det blir så trangt som det av og til blir på hundeutstillinger. Av alle hundene som var der det bare en som viste aggresjon, denne hunden fikk til gjengjeld premiering deretter.
Etter å ha bodd i Kirkenes to år ved en tidligere anledning er det alltid en glede å dra tilbake. Kirkenes er en perle i Norge, utrolig mangfoldig naturmessig. Kirkenes er eksotisk med et en med en sentral og spennende historie under og etter 2. verdenskrig. Det er en by der veiskiltene på norsk og russisk som varsler om nærheten og inkluderingen av vår store nabo i øst.
Resultat saluki Murmansk 12.02.2011 :
Jeg vil her ta et lite forbehold om jeg har byttet om på den nasjonale og den regionale utstillingen. Pga utfordringer med det russiske språk må jeg dessverre utelukke resultatene fra de andre myndene.
NORD DK UCH NV-10 Al Wathba Bahram Al Nadir
Nasjonal utstilling: Cert, BIR dommer Mrs. Lakatosh, Russland, BIG-2 Dommer Mrs. Begma, Russland
Regional utstilling: Cert, BIR, BIG, BIS-3, NY RU CH dommer Mrs. Goncharuk, Ukraina.
Tusen takk til Paivi og Ludmila som gjorde denne turen mulig. Også en stor takk til Irina som hjalp oss med påmeldinger og championatsøknad.